Langs gamle stier

I dag har jeg gått langs gamle stier. Forbi huset. For 39 år siden ble dette hjemmet vårt. Eldstemann var 5 år. Yngstemann ble født når vi bodde her. Det første huset vi kjøpte selv. Vårt hus.

Flytta hjem fra Oslo i 1980, til dette huset på Sunnmøre. Typisk oppussingsprosjekt. «Stort potensiale» ville det vel stått i dagens annonser. Vi malte og tapetserte, foreldrene våre malte og tapetserte. En god snekkervenn bygde veranda og skifta vindu. Vi fjerna maling fra de siste 30 åra på ytterveggene og malte på nytt. Vi snudde den gamle plenjorda og sådde ny plen. Dette var vårt prosjekt.

Vi fylte huset med marsvin, katter, bikkje, akvarium. Ungenes venner gikk ut og inn. En til to kvelder i uka kom vennegjengen på besøk med sine unger. Det gikk med ei stor sjokoladekake hver uke.

Vemodig å se det igjen?

Nei ikke egentlig. Ungene er voksne med egne familier. Vi har fått barnebarn Vennene våre som besøkte oss den gangen er fortsatt våre venner. Snekkervennen har i tida etterpå bygd en enebolig til oss og pussa opp den neste. I 2016 solgte vi huset og flytta til leilighet i blokk. Vi har gode liv her ved Sunnmørsfjorden.

Men det er rart å gå langs gamle stier.

Det er rart at tida har gått.

Det er rart at det er så lenge siden.