Frivillig arbeid – en del av noe større

I følge Regjeringen.no er halvparten av befolkningen engasjert i frivillig arbeid innen lag og organisasjoner. Det gjør Norge til verdensledende på området sammen med Sverige.

Frivillig arbeid og oss pensjonister

Temaet angår oss pensjonister. Faktisk er de eldre den aldersgruppen hvor flest gjør frivillig arbeid.

Joda – vi har bedre tid enn de yngre så det er ikke unaturlig at det er slik. Men likevel, det er ingen selvfølge at så mange av de eldre engasjerer seg på denne måten.

Hva er frivillig arbeid?

Frivillig arbeid omfatter alt man gjør for andre, uten å få betalt for det. Det vil si alt fra uformell hjelp i familie til formelt engasjement for lag og organisasjoner.

I følge vi.no jobbet de eldre i Norge gratis til en verdi av 25 milliarder kroner i 2016. Det er jo ikke småpenger akkurat.

Å være en del av noe større

Jeg har skrevet flere innlegg her på bloggen om muligheter og utfordringer ved å bli pensjonist: Hvordan får du tida til å gå? Å komme hjem til seg selv. Pensjonistlivet – mer enn pensjon.

Det handler om fortsatt å ha meningsfulle liv, tilpasset livssituasjon og helse. Vi har stått på både i jobb og på fritida gjennom et langt liv. Det er godt å senke tempoet etter hvert.

Men pensjonistlivet kan fort bli kjedelig, og kanskje ensomt også hvis vi kutter alle bånd og isolerer oss. Ingen av oss ønsker vel det – å kutte bånd, eller isolere oss. Men det kan kanskje være nødvendig å ta noen grep for ikke ufrivillig å havne i en slik situasjon i det nye pensjonistlivet.

For det er færre som spør etter oss når vi blir pensjonister. Familie og våre nærmeste venner er der selvsagt fortsatt. Men utover det kan det fort bli ganske stille hvis ikke vi selv tar noen initiativ.

Jeg husker tanken, de første dagene som pensjonist: Hvis jeg ikke går ut for døra denne uka, er det neppe noen som vil registrere det. Ingen arbeidsgiver vil spørre etter meg, og strengt tatt ingen andre heller. Det er ikke så mange faste og nødvendige avtaler i kalenderen lenger.
Ikke så mange faste og nødvendige avtaler i kalenderen hvis jeg ikke selv gjør noe for å endre det…

Jobben definerer oss i stor grad.

Den gir oss mye av vår identitet og den skaper faste rammer rundt livet vårt. Vi må møte på jobb til faste tider, og vi må være der et visst antall timer.

Arbeidstiden, og dermed også fritiden, blir på denne måten styrt av jobben. Ja til og med feriene er avtalt utifra våre og arbeidsgivers rettigheter og plikter.

Når vi har hatt vår siste arbeidsdag, mister vi denne tilknytningen til kolleger, arbeidsoppgaver, arbeidsgiver og arbeidslivet.

Dette gir oss på mange måter en ny og ubegrenset frihet. Det kan føles godt den første tida. Men etter hvert kan det bli kjedelig og til slutt kanskje til og med lite meningsfullt, hvis man ikke kan fylle dagene med noe som betyr noe, både for en selv og for andre.

Mange har allerede planene klare, med nye oppgaver og engasjement som pensjonister. Barnebarn og familie er viktige. Hytte, båt, reiser, hagearbeid og hobbyer – det gir mening til dagene. Slike aktiviteter åpner også for sosialt liv for dem som ønsker det.

Samtidig hører jeg ofte nye pensjonister innrømme at de savner det å være en del av noe større. Det å ha en formell tilknytning til oppgaver og engasjement. Ikke i samme omfang som i arbeidslivet – men likevel, å vite at da og da er det noen som venter på en, oppgaver som skal gjøres. Oppgaver som akkurat jeg skal gjøre. Noen nye avtaler i kalenderen kanskje?

Frivillig arbeid – litt personlig…

Jeg har vært, og er fortsatt engasjert i frivillig arbeid. Likevel hadde jeg en spesiell opplevelse ved overgangen til pensjonistlivet: Jeg meldte meg som frivillig i Kirkens SOS, omtrent samtidig med at jeg sluttet i jobben.

På jobben leverer du inn nøkler og adgangskort, dine passord blir slettet og arbeidsplassen din overtas av andre.

Da var det fint å melde seg på kurs og etter hvert skrive en avtale med Kirkens SOS om frivillig engasjement. Og det var faktisk en god følelse å kvittere ut for nøkkel som gir adgang til lokalene der vi jobber. Du synes kanskje det virker banalt, men der og da ble den lille nøkkelen et lite symbol på ny tilhørighet og nye og spennende arbeidsoppgaver.

Det var godt å knytte seg til et nytt arbeid, større enn meg selv. Og det er godt å ha en vakt-turnus som regner med meg, sammen med alle de andre. En vakt-turnus der jeg selv kan bestemme når jeg er disponibel.

Frivillig arbeid og forventningspress

Men dette var min personlige erfaring. Andre ønsker kanskje å slippe ny og formell tilknytning til arbeidsoppgaver som pensjonist. Den enkelte må finne hva man har lyst til, og ikke minst – hva man har ressurser til. Det flotte med frivillig arbeid er jo nettopp at man kan tilpasse omfanget selv.

Og så er det, som navnet sier, frivillig. Den som ikke ønsker det, eller som ikke klarer det, kan la det være, med god samvittighet.

Press fra omgivelsene?

Undersøkelser blant eldre viser faktisk at enkelte føler et press fra omgivelsene til å stille opp «nå når man har fått så god tid» forteller Pensjonistforbundet. Men det må være både lov og nødvendig å sette egne grenser her, enten behovene meldes fra den nærmeste familie eller fra lag og organisasjoner.

Uansett – vi eldre utgjør altså den største gruppa innen frivillig arbeid. Det må jo bety at det fyller et behov for oss, samtidig som vi fyller behov i samfunnet.

Ønsker du å engasjere deg?

Dersom du ønsker å engasjere deg, uten å vite i hva, finnes det gode linker på nettet.

Et godt sted å starte er frivillig.no. Her kan du søke på type engasjement og geografisk område.

Frivillighetssentralene i din egen kommune har også mange muligheter for dem som vil engasjere seg.

Så har du organisasjoner som f. eks. Røde kors, Kirkens SOS, Kirker og menighetsliv, idrett og sport o.s.v. I tillegg finnes det mange aktiviteter knyttet til hobbyer og interesser, med mulighet for engasjement.

Kanskje noe å tenke på for deg? En mulighet til å knytte seg til noe større?

Photo by rawpixel.com from Pexels

7 kommentarer om “Frivillig arbeid – en del av noe større

Legg til din

  1. Veldig fint innlegg! Som du skriver er dette viktig, det å føle at man hører til et sted. Også etter at man blir pensjonist. Jeg har jo litt tid igjen enda før jeg blir det, men merker at det betyr noe det å ha en jobb å gå til, selv om jeg nå ikke har fast jobb for tida. Arbeidstrening er også jobb 🙂

    Liker

  2. Hei og takk for tilbakemelding. Ja arbeidstrening er også jobb, absolutt! 🙂 Tilhørighet tilfører mye livskvalitet, tenker jeg. Og det å ha noe å gå til, er en god følelse. Lykke til og takk for at du leser 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

Livet i Casa Didriksen

Livet som lege, kone og mamma til fire

Ninnorskabloggen

Av Hanne-Kari Havik. Min blogg om alt mulig menneskelig rettet som det faller meg inn å skrive om eller referere til. Det jeg skriver er rettet mot mine interesser, hovedsakelig. Jeg er opptatt av menneskerettigheter, kultur, musikk, kunst, litteratur, dikt, nyheter, politikk og alt som er relatert til autisme. https://hannekarisblogg.net/ Innlegg jeg har skrevet, som kopieres, skal ha med mitt navn i hht. åndsverkloven.

restlessjo

Roaming, at home and abroad

Danny Gregory

Inspiration for creative folks like you.

Hverdagenformeg

Min hverdag i ord og bilder

GAMMELPOP

FOR ALLE SOM LIKER 60- OG 70-TALLETS POP OG ROCK

BREVITY's Nonfiction Blog

(Somewhat) Daily News from the World of Literary Nonfiction

Kjære folk

Karen-Margrethe Erlandsrud - Hverdagsblogger med blandingsblogg

SUPERMYGG

SLANK og SUNN med TRENING og KOSTHOLD livet ut

Suebob's Red Stapler

On the road with Gladis

Discover

A daily selection of the best content published on WordPress, collected for you by humans who love to read.

Forskningskommunikasjon

Audun Farbrot om kommunikasjon av fag og forskning

%d bloggere like this: